Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Trampe Line var en svart, wienertegnet hermelin kanin. Hun ble født den 01.08.1998 og jeg fikk henne til min 8 års dag den 01.09.1998<3
Trampe Line ble etter kort tid min aller aller beste venn, hun var med med overalt. Selv om jeg bare var 8 år tok jeg ansvar, jeg var ute hver dag rett etter skolen og lot henne løpe fritt, renset buret selv hver dag og jeg glemte henne aldri.
Jeg begynte også ganske tidlig å lese kaninbøker, så interessen for kaniner vokste stadig.
Det var ingen tvil om at jeg elsket henne, og jeg beskyttet henne mot alt. Jeg kunne ikke en gang reise til hytta, eller sove borte..jeg ville være med Trampe Line, hele tiden.
Hun var så god, en liten hissigpropp var hun ja, men det gjorde meg ingenting..hun var verdens snilleste i mine øyne uansett.
Trampe Line var også flink til å hoppe, og jeg ble medlem i SOKH. Vi startet aldri med å konkurrere, men hun var flink..
Hjemme kunne hun hoppe høyt, langt og masse, men andre steder var hun litt skeptisk. Vi var med på en liten treningskonkurranse en gang, og da kom hun på 10 plass av 13..ikke akkurat et resultat å skryte av, men jeg har allikevel aldri vært så stolt!
Trampe Line og jeg kunne ligge i evigheter å kose, og jeg gikk alltid ut til henne når jeg var lei meg. Hun slikket meg og laget masse rare lyder, akkurat som om hun snakket til meg :-) På sommeren da jeg lå ute å solte meg lå Trampe Line i armkroken min og slappet av..slik kunne vi ligge i evigheter. På vinteren hadde jeg henne inne, hun lå på magen min mens jeg så tv, og slikket ofte hele armen min. Jeg kunne ikke la henne bli varm, så jeg skrudde av all varmen, og satte opp vinduet midt på vinteren, alt for at min lille prinsesse skulle kose seg.
Ofte gikk vi opp i skogen, ned på lekeplassen eller bare satt i hagen, helt i ro og fred. Jeg satt bare der, og kikket på himmelen, men kjedet meg ikke et sekund, for jeg var med Trampe Line!
Jeg fikk to nye kaniner da hun var 4 år gammel i år 2002. Det var to storsjarmører av noen gutter, men allikevel var det Trampe Line som sto meg nermest!
Som 5 åring ble Trampe Line syk, hun fikk jurkreft:'( Veterinæren sa at hun ikke hadde mer enn 1 år igjen å leve..
I løpet av dette året ville jeg ingenting, jeg ville være hjemme hele tiden, ville ikke ut på kveldene, sove borte eller reise på ferie, jeg ville bare være hjemme sammen med henne. Husker jeg takket nei for å reise til England via skolen, som utveklingsstudent i 10 dager, jeg sa nei til å sove hos en veninne som bare bor 5-10 minutter unna og når jeg var på ferie ringte jeg besteveninna mi, som pleier å passe kaninene mine hver dag for å høre hvordan det gikk med Trampe Line. Jeg var rett og slett helt ekstrem den perioden hun var syk, men jeg var bare så redd, redd for at hun skulle dø da jeg ikke var der..
Men Trampe Line var en sterk liten frøken, og kreften utviklet seg ikke noenting og hun forandret seg ikke på lenge. Veterinæren sa at makan til "frisk", sprek og flott 7 år gammel kanin med jur kreft hadde hun aldri sett=) Pelsen, tennene og alt annet var i flotteste orden!
To hele år gikk, og hun hadde fortsatt like god apetitt, hun var like spretten og flink til å hoppe og helt seg selv ellers også..at hun var syk var det umulig å se. Det eneste var jo kulene i buken som vokste, og hun hadde nok blitt litt tynnere.
Til tross for alt dette så hadde kreften utviklet seg, hun hadde ikke smerter i det hele tatt, men jeg ble anbefalt avlivning, slik at hun fikk slippe før hun ble plaget av det:'(
Det var den verste dagen i hele mitt liv, og jeg fikk 1 uke sammen med henne. Den uka var jeg helt borte, Trampe Line var alt jeg tenkte på, jeg ville ikke spise, jeg gråt hele tiden, på skolen var jeg absolutt ikke til stedet...og all fritiden min gikk til henne!
Trampe Line sovnet stille inn i armene mine ca kl 12.00 den 30.09.2005
I flere måneder etter slet jeg, jeg var deppa og ikke meg selv i det hele tatt. Jeg ble rett og slett sint og spydig mot venner og familie, noe som er ganske ulikt meg!
Lilly og Nusse var jo gode å ha akkurat da, men aldri i verden om de ble det samme som Trampe Line.
Folk flest mener sikkert at jeg er gal, for det er vel ikke akkurat så vanlig å bli SÅ knyttet til en kanin!? Men Trampe Line var babyen min, mitt første dyr som ikke likte noen andre enn meg, hun var bare helt spesiell og aldri aldri om jeg glemmer henne, noen sinne!!<3
Jeg savner henne så ubeskrivelig mye, selv etter 1 år og 7 mnd gråter jeg når jeg skriver dette.
Hun kommer alltid til å være i mitt hjerte, og jeg er evig takknemlig for at hun var hos meg i 7 helt fantastiske år!
